Stemmer fra små rom: Etnografiske filmer av Itsushi Kawase

Itsushi Kawase er en filmskaper og antropolog født i Gifu, Japan. I 2001 startet han den langvarige antropologiske forskningen på arvelige sangere kjent som Azmari og Lalibela i Nord-Etiopia. Han har produsert flere dokumentarfilmer, inkludert Når ånder rir sine hester (2012), den prisvinnende Rom 11, Etiopia Hotel (2007) og har publisert artikler om de sosiale rollene og fremføringene til disse sangerne i endring. Han har også undersøkt utsiktene og utfordringene ved å overføre antropologisk kunnskap ved aktivt å kommunisere på skjermen, og tidvis debattere med mennesker gjennom sine filmer.

Han er professor ved det nasjonale etnologimuseet/Graduate University for Advanced Studies i Japan. Han kombinerer sin brede ekspertise innen etnografisk filmproduksjon, poesi, skjønnlitterær skriving og performance med engasjerte akademiske aktiviteter. Han har undervist som gjest ved Universitetet i Hamburg, Universitetet i Bremen, SoundImageCulture (SIC) i Belgia, Addis Abeba Universitet i Etiopia, Northwest University for Nationalities i Kina, m.m. Siden 2019 har han vært medredaktør for det multimodale tidsskriftet TRAJECTORIA.

Følgende filmer vil bli vist på MRK:

Azmari – Stemmenes fest (2022)

Azmari, som spiller et en-strenget instrument kalt masenqo, er arvelige musikalske fagfolk som har gjort musikk til sitt levebrød i samfunnene på Etiopias høyland siden eldgamle tider. Azmari fungerer både som motstand mot herskerne og som folkets representanter for sosial og politisk satire og debatt gjennom sang. Azmari-opptredener kjennetegnes av improvisasjon av poesi, ikke bare av sangeren, men også av publikum, som improviserer og kaster sine egne dikt til sangeren. Denne filmen følger Solomon Ayanaw, en Azmari som arbeider i Addis Abeba, og publikum. Ett enkelt opptak prøver å fange Solomons sanger som fungerer som et speil som reflekterer den sosiale situasjonen og følelsene til lokalbefolkningen i Addis Abeba.

Rom 11, Etiopia Hotel (2007)

Denne filmen har som mål å fange en følelse av livet til gatebarn i Gondar, Etiopia, ved å observere samspillet mellom to barn og filmskaperen/antropologen. Selv om den handler om barnas liv på gaten, ble hele filmen tatt opp i filmskaperens rom på Etiopia Hotel. Dette begrensede rommet gjør at filmen kan fokusere på kommunikasjonen mellom deltakerne og filmskaperen og avsløre noen av de ideene som gjør at de klarer å holde ut og overleve på gaten.

Når ånder rir sine hester (2012)

Zar er en besettelseskult som er utbredt på Afrikas horn og i Midtøsten. I Gondar omtales kroppen til en Zar-medie som YäZar Färäs, «Zarens hest». I denne retorikken kan åndebesettelse forstås som ånden som rir på kroppens medium. Deltakere i Zar kalles amamaqi (bokstavelig talt «den som varmer opp rommet») eller anqasaqaš («den som rister og vekker deg opp»), mens mediets kropp, som ånden forlater, beskrives med et ord som best matcher «kulde». Det seremonielle rommet må «varmes opp» med dans, musikk og forskjellige lukter, som røkelse, ristede kaffebønner og parfymer, for å vekke åndens kraft.

Åndebesettelse får nesten sanselige overtoner. Filmen skildrer en kvinne i Gondar som har viet sitt liv til Zar-åndene og utforsker den sensoriske kvaliteten i interaksjonen mellom henne, deltakere i seremonien og forskjellige ånder, inkludert Seyfou Tchengar, som sies å være en av de mektigste åndene i regionen. Filmen utforsker også de synkretiske aspektene ved seremonien gjennom å vise samspillet mellom religioner i et flerstemmig landskap.