Utstillingsåpning: Ine Harrang

Kunstneren Ine Harrang døde 16 desember 2024, etter lengre tids sykdom. Hun ble 64 år gammel. Helt til det siste jobbet hun med utstillingsprosjektet «Skogen», som nå vises på Møre og Romsdal Kunstsenter. «Skogen» består av en rominstallasjon, en never-spiral og et videoverk.

Utstillingsåpning: Lørdag 11. januar klokka 13.
Velkommen!

I Ine Harrangs nærområde i Molde ligger Retiroparken. Engang en staselig privat park etter europeisk modell, i dag et gjengrodd villnis der fordums storhet og skjønnhet fremdeles kan skimtes. Parkens fremste severdighet var Atlanterhavet, et tjern med klassiske skulpturer plassert på små øyer. Omrisset etter tjernet og øyene trer tydelig frem i landskapet selv om vannet nå er borte, og naturen igjen har overtatt området.

I videoverket «Skogen», der hun gjør en performace, er to av øyene i Atlanterhavet gjenskapt som hjemmet hennes. De dominerende objektene er en rød ørelappstol, et stort barokkspeil, tre kjoleskulpturer og et gammelt veggur. I tillegg er en del av hennes samlinger bestående av gamle dukker, fugler, utstoppede dyr, leketøy etc. med på å skape opplevelsen av et rom. Kunstneren beveger seg fra barokkspeilet til ørelappstolen og teller sekunder. Dette utarbeides matematisk. Slik gir Ine Harrang oss et utsnitt av tid som representerer en tidssyklus på 12 timer. Lydbildet er enkelt. Stemmen hennes teller sekunder. Vi hører veggklokken som tikker, svarttrostsang, hjerteslag og pust.
I det minste gallerirommet henger kunstverket «I believe in the sun even if it is not shining». Dette er en spiral av never man kan gå inn i. I det større gallerirommet er deler av tjernet og øya i Retiroparken gjenskapt med trær, natur og objekter. Veggene er lukket med heldekkende foto av omgivelsene rundt Atlanterhavet. Ønsket er å formidle en opplevelse av en lukket, hemmelig hage.

Prosjektet beveger seg på flere plan. Det har et historisk og demografisk aspekt og er en refleksjon rundt glemsel. Det har i seg vissheten om de forskjellige lagene tiden skaper i omgivelsene våre. Kunstneren ønsker å synliggjøre en forståelse mellom sammenheng og substans. Hun søker å finne en balanse mellom et fortellende landskap og en poetikk.
Foto og redigering: Omar Sejnæs

“Glass for meg startet med glassmaleriet, kunstformen som brakte skår av knust lys inn i middelalderens katedraler. Siden har glasset blitt et del-medium for konseptbasert arbeid i materialets randsone, hvor jeg ikke er like opptatt av hva glasskunst er, som hva det også kan være.
De siste to årene har jeg jobbet med performance/video, – en bratt og interessant læringskurve. Arbeidet er hovedsakelig prosjektbasert, og har i stor grad vært knyttet til forflytning av tid, erindringstegn og rester. Dette har befestet seg gjennom større prosjekter som på ulikt vis har hatt i seg, debattert eller problematisert, spor, samlinger og minneavtrykk. Etter som egen praksis over tid trer tydeligere frem, anes også røde tråder i et tilbakeskuende perspektiv. En tilstedeværende grunntone er ønsket om å forstå et fornemmet Metaplan i tilværelsen.

Jeg har bachelor fra Edinburgh College of Art, glasslinjen, og master fra Academy of Art, Architecture and Design i Praha, med fordypning i konseptbasert arbeid og glass. Jeg har hatt en rekke separatutstillinger ved blant annet Østfold Kunstsenter, Kabuso, Bærum Kunsthall, Nidarosdomen og Møre og Romsdal Kunstsenter m.m. Videre har jeg hatt ulike verv, og var styreleder ved Møre og Romsdal Kunstsenter (2011-2019), styremedlem ved Musea på Sunnmøre og NKM, styreleder i BKMR og rådgiver for Verdensarvsenteret i Geiranger. Etter hvert har jeg også lang erfaring som kunstnerisk konsulent. Jeg har mottatt flere stipender og ble i 2017 tildelt Statens 10 årige arbeidsstipend.

Hjertelig takk til MRK, Rune Myklebust, Janny Meese, Lilja Runi Harrang, Synnøve Hungnes, Jet Pascua og Omar Sejnæs.

- Ine Harrang

Utstillingen har mottatt støtte fra: Møre og Romsdal Fylkeskommune, Bildende Kunstnernes Hjelpefond og Kunstsentrene i Norge.