Siri Skjerve og Toril Redalen
DOGGERLAND

Utstillingen Doggerland utforsker tapt og funnet land, både som geografisk historie, litterær inspirasjon og kunstnerisk fortolkning. Gjennom leire og skinn undersøker kunstnerne forholdet mellom menneske, materiale og miljø, og inviterer publikum til å erfare et landskap der det håndfaste møter det flyktige og forgjengelige – mellom fast land og indre forestillinger.

Titusener av år tilbake var Doggerland et dyrket land mellom England og Danmark, et område som senere ble oversvømt av havet. I dag eksisterer denne verdenen kun som et geologisk minne – et svunnet land under vann. Som bærer av både det stofflige og uhåndgripelige speiler Doggerland vår forståelse av tid, materiale og menneskelig arbeid. Utgangspunktet for den kunstneriske utforskningen av temaet befinner seg mellom fragmentert fakta og en mytisk tilnærming til de hvite flekkene på kartet og i historien.

Arbeidet med utstillingen Doggerland startet for tre år siden. Da hadde både Siri Skjerve og Toril Redalen nylig lest romanen “Veggen” av Marlen Haushofer, om en kvinne som lever alene i en fjelldal. I løpet av natten har en usynlig vegg stengt henne inne sammen med en hund, en katt og en ku. Utenfor veggen er alt liv dødt. Her må hun overleve, avskåret fra verden og tvunget inn i et liv styrt av nødvendighet, fysisk arbeid og relasjoner til dyr og natur. Hun dyrker poteter, melker kua, henter vann, hugger ved. Kroppen kjenner kulde, varme, regn og sult. Vi ser en sammenheng mellom handlingen i romanen Veggen og Doggerland som tapt territorium.

Vi trekker også paralleller til vårt eget kunstneriske arbeid – en bevissthet om ressurser, nærhet til det taktile, og en erkjennelse av at mening kan ligge i det konkrete, daglige og kroppslige. Kunsthåndverkfeltet i dag preges av en interesse for og undersøkelse av det opprinnelige og stedsegne, en fordypning som kan gi kunstneren stor frihet. Samtidig begrenses kunnskap, tid og rom av et liv styrt av nødvendighet.

Som kunsthåndverkere ser kunstnerne materialet som en aktiv deltaker i verkene. Med ulikt material-ståsted i skinn og leire tematiserer de forholdet mellom menneske, materiale og miljø, og hvordan lokal kunnskap og håndverk kan brukes i et kunstnerisk språk. I utstillingsrommet ønsker de at publikum, i møtet med verkene, får en mulighet til å erfare materialenes historie og samtidig speile sine egne erfaringer i et sted som er like mye myte som realitet, i et landskap som tilhører alle tider. Noen av verkene kan leses som en visualisering av romanen, der det å starte på nytt, bygge en sivilisasjon, kan sees som en videreføring av det tapte Doggerland. Hva bygges nye samfunn på? Hvilken kunnskap er ytterst nødvendig?

En viktig del av samarbeidet mellom de to kunstnerne har alltid handlet om tekst, egne og andres. I utstillingen viser de blant annet tekstverket The Art of Distant Future Earth (2024) der de utforsker hvordan framtiden kan forstås gjennom et materialperspektiv. Verket består av to tekster som på hver sin måte beskriver en slags primær kunnskap som både definerer og begrenser mennesket.

KORT OM OSS OG SAMARBEIDET
Siri Skjerve og Toril Redalen møttes i Bergen og har begge BA i keramikk og MA i kunst fra det som i 2007 het Kunsthøgskolen i Bergen. Fra dette utgangspunktet har de to kunstnerskapene beveget seg i to ulike retninger, samtidig som prosjektene tematisk er tett forbundet. Tilfeldighetene har gjort at de nå deler utgangspunkt i et sted: Todalen, der Toril vokste opp og Siri bor i dag. De har samarbeidet tett i flere år, om prosjekter, duoutstillinger og egne kunstnerskap.

Siri Skjerve (f.1979 i Oslo) har i flere år utforsket hud og naturgarvet skinn som kunstnerisk materiale. Hun bor og jobber i Todalen, og driver en praksis som i hovedsak baserer seg på skinn fra lokal jakt. Skjerve arbeider med å nyansere og videreutvikle den kunstfaglige diskursen i og rundt materialet: 

«Selv om håndverket er like gammelt som menneskeheten, er skinn som konseptuelt materiale et lite utviklet språk, kulturhistorisk og i samtidskunstfeltet. Potensialet i materialet er i stor grad uutnyttet, samtidig som det i stadig økende grad er et relevant uttrykk for samtiden. Mitt kunstnerskap er formet rundt utforskningen av materialet og behovet for kunnskap om hud og skinn som språk i kunsthåndverkfeltet».
 
Siri Skjerve har hatt flere separatutstillinger, og deltatt i en rekke juryerte gruppeutstillinger. Hun ble i 2025 tildelt statens 10-årige kunstnerstipend for etablerte kunstnere, og hennes arbeider er kjøpt inn av Innkjøpsfondet for norsk kunsthåndverk til KODE og av KUBE. Som kunstner har Skjerve hatt arbeidsopphold ved blant annet Haystack Mountain School of Crafts, ULU of Norway og i Nuuk, Grønland. Ved siden av kunstnerskapet har Skjerve vært styreleder for Norske Kunsthåndverkere, og tar nå en doktorgrad ved Nordmørsmusea og NTNU, der hun forsker på handlingsbåren håndverkskunnskap.

Toril Redalen (f. 1973 i Todalen på Nordmøre) bor og arbeider i Trondheim og Todalen. Hun er opptatt av hva som gjør et materiale til et materiale, og hvordan det former både historie og samtid. Leire er et gjennomgående materiale i hennes kunstnerskap, forstått både som råstoff, landskap og grunnlag for tilhørighet. Inspirert av Fluxus arbeider hun med keramiske narrativ der flyt forstås både som en egenskap i materialet og som en urolig tilstand i vår samtid. I de siste prosjektene har hun arbeidet tverrfaglig gjennom samarbeid og deltakende prosjekter. Arbeidene hennes oppstår ofte som del av en helhet i visningsrommet og har sjelden en endelig form.

Hun har en BA og MA i keramikk fra Kunsthøgskolen i Bergen (2007), medievitenskap fra NTNU (2001) og fagbrev som blomsterbinder (1996). Redalen har hatt arbeidsopphold ved blant annet Porsgrunds Porselænsfabrik, Kohler Factory (USA) og Spode Factory (England). Hun har mottatt statlige arbeidsstipend siden 2009 og ble i 2022 tildelt Statens 10-årige kunstnerstipend. Hennes arbeider er representert i samlinger som KODE i Bergen og Musée de la Céramique i Grenoble.