Eli Eines
Hull i hjerte
Velkommen til åpning av ny utstilling torsdag 14.oktober kl.18.00!
MRKs prosjektgalleri 3.etg på Plassen i Molde
Kunstneren vil være tilstede og det blir servering av forfriskninger.
Eli Eines prosjekt Hull i hjerte handler om sorg, tap og identitet og søken etter en far man aldri har møtt. Vanskelige men også veldig menneskelige tema, som når de uttrykkes i kunst blir en fortelling om menneskets verdi og en persons uerstattelighet. Hull i hjerte ble første gang vist våren 2021 i Tenthaus sine lokaler i Oslo. Installasjonen er tilpasset Møre og Romsdal Kunstsenters nye prosjektgalleri, og suppleres med bestillingsverket Spill for meg pappas hjerte så jeg kan høre det av Maja Ratkje
Utstillingen er åpen onsdag-fredag 11-16 og lørdag-søndag 12-16.
Vises frem til 14.november.
(Samtidig vises «Vååjnesasse buektedh» / «Å synliggjøre det usynlige» i store galleriet)
Hull i hjerte
I 1944 skriver en hjertesyk 19-åring et dikt på fire vers der han beskriver hvordan han opplever sin situasjon. I 1966 dør han av hullet han har i hjertet. Da har han en datter på ett år. Denne datteren er meg. Jeg husker ikke pappaen min. Hullet i hans hjerte ble et hull i min identitet.
Gjennom å overføre hans skrevne ord til tekstil har jeg forfulgt hånden hans i et forsøk på å komme nær en person jeg helst skulle kjent, en hånd jeg gjerne skulle husket hadde rusket meg i håret. Jeg har prøvd å tyde håndens bevegelse. Måten blekket er lagt på papiret forteller meg dette. Der hånden hans har stoppet opp eller han har trykket hardt, blir skriften tykk og mørk. Der hånden har ført pennen raskt og lett over arket blir linjen tynn. Noen ganger har han ført pennen så fort at blekket ikke har rukket å feste seg. Broderiteknikken er så langsom at jeg rakk å dvele ved hvert ord pappa brukte. Det er tydelig diktet er skrevet av en ungdom. Han sto foran voksenlivet med et handicap de fleste av oss slipper å oppleve. Møtet med pappas dikt ble et møte med et mørke en ungdom med et fysiske handicap kan oppleve. Da pappaen min kjente på disse følelsene var Norge okkupert og krigen herjet i Europa. Jeg skulle ønske jeg kunne fortalt ham at han skulle få reise ut, utdannelse, jobb, treffe en dame som elsket seg, kjøpe leilighet, oppleve sex og få etterkommere. Historien om pappas liv gjør at det broderte diktet bærer i seg håp. Det er en fortelling om at et personlig mørke ikke nødvendigvis er slutten.
Like fullt har pappas tidlige bortgang i mitt liv påført meg et tap. I et dikt om en stripet pysjamas, gir jeg uttrykk for min opplevelse av å være farløs. Som etterlatt prøver jeg holde fast og forstørre det jeg har etter faren min. Jeg har materialisert stripene, i galleriet vil jeg bygge en vegg i pysjamasens fargeverden. Jeg har lett etter pappaen min overalt; i andres fortelling om ham, på stedene han har vært, ting han har eid og i fotoalbumene hans. I utstillingen finnes fem fotografier min far har tatt. Bildene vitner om en annen tid, en tid og et miljø der fysisk styrke var viktig for gjenreisningen av landet.
I vår fikk jeg vite av kardiolog Terje Skjærpe at pappas journal sannsynligvis ligger i Rikshospitalets arkiv. Jeg tok kontakt og noen dager senere sto jeg med en stor konvolutt i hånden. Inni den fant jeg flere av pappas EKG. Tenk om jeg hadde kunne få lagt øret inntil brystet hans og lyttet. Jeg leverte EKG-ene til Maja Ratkje og ga henne oppdraget: Spill for meg pappas hjerte så jeg kan høre det. Maja har komponert et verk for fiolin solo ut EKG-ene til pappa. Ingvild Habbestad er utøver i innspillingen som for første gang skal avspilles i installasjonen i Molde.
Ved å dele min private historie ønsker jeg å gi andre med tilsvarende opplevelser rom å tenke i. Utstillingen faller inn i mitt kunstnerskap som en fortelling om enkeltmenneskets ukrenkelige verdi og uerstattelighet.
Eli Eines er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim ( 1996-2000) Gerlesborgskolan i Bohuslän,
1992-93 Oslo Tegne-og maleskole1991-92, Det teologiske Menighetsfakultetet, Kirkehus og kirkerom 2012
og MF Kristendom og billedkunst 2010 .
Hun har vist sine arbeider i inn og utland, filmfestivaler, gallerier og museer som bland annet Soft galleri, Tenthaus, Trondheim Kunstmuseum, galleri 54 Göteborg, Kunstnernes Hus , Hatton Gallery, Newcastle, Nasjonalmuseet, Oslo bymuseum, 2021-2022 mottar hun Statens arbeidsstipend for kunstnere.
Maja Solveig Kjelstrup Ratkje er komponist og utøver. Hennes musikk er framført av utøvere som Ensemble Intercontemporain, Klangforum Wien, Fretwork, BBC Scottish Symphony Orchestra, Red Note Ensemble, Avanti! kammerorkester, Arve Tellefsen, SPUNK, POING, Frode Haltli, Andreas Borregaard, Marianne Beate Kielland, Trondheim Voices, Det Norske Jentekor, Vertavo, Engegårdkvartetten, Bozzini-kvartetten, Cikada, samt de aller fleste norske orkestre og sinfoniettaer. I 2001 mottok Ratkje, som første komponist i Norge, Arne Nordheims komponistpris. Hun har også mottatt andre priser i inn-og utland, deriblant Edvardprisen (to ganger) og UNESCOs Rostrumpris samt Award of Distinction sammen med Jazzkammer under Prix Ars Electronica for soloplata Voice i 2003. I 2008 kom portrettplata River Mouth Echoes ut på John Zorn’s plateselskap Tzadik. En 90 minutter lang tysk dokumentarfilm av IJ Biermann ble ferdig i 2015: Voice – sculpting sound with Maja S. K. Ratkje. I 2017 ble hun tatt opp som medlem i Akademie der Künste, Berlin.
Produksjonen av Hull i hjerte er gjort mulig med Regionale prosjektmidler / KIN , og støtte fra Kulturrådet og Fritt Ord.
