Cecilie Hole, Karina Tene, Vivian Haver Figenschou
RE:CLAIMED

RE:CLAIMED er en gruppeutstilling som samler tre kunstnere, Cecilie Hole, Karina Tene, og Vivian Haver Figenschou, i en felles undersøkelse av materialitet, landskap, og transformasjon.

Utstillingsåpning lørdag 16. mai kl 14

Utstillingen RE:CLAIMED tar utgangspunkt i langsomme, ofte umerkelige prosesser – erosjon, forråtnelse, migrasjon og tilhørighet – som former både landskap og kropper, minner og materialer. Gjennom installasjon, skulptur, tekstil, og performative elementer undersøker de tre kunstnerne hvordan naturens kretsløp og menneskelig aktivitet er uløselig sammenvevd, med et særlig blikk mot polarområder, kystlandskap, og migrasjonserfaringer.

Tittelen RE:CLAIMED fungerer som et samlende rammeverk: å ta tilbake materiale, historie, og narrativer; å bære dem videre i en transformert form. Verkene arbeider med naturlige og gjenbrukte materialer som bein, tang, ull, leire, og tekstil, og lar disse materialene fungere både som fysiske strukturer og som bærere av kunnskap, tap og (om)-sorg.

Utstillingen tematiserer forholdet mellom natur og menneskelig påvirkning gjennom tre kombinerte perspektiver:
● Multispecies-relasjoner og respons-ability – sameksistens, symbiose og omsorg på tvers av arter, der død, nedbrytning og liv ikke forstås som motsetninger, men som kontinuerlige overganger.
● Bevegelse, migrasjon og tilhørighet – hvordan landskap oppleves, approprieres og omformes emosjonelt av mennesker i bevegelse.
● Erosjon, forfall og entropi – som både naturlige prosesser og konsekvenser av menneskelig hubris, særlig knyttet til historisk ressursutnyttelse som hvalfangst.

Hole arbeider med materialer som bein, ull og tang, og utvikler skulpturelle og romlige verk som undersøker død, symbiose og økologisk sammenheng. Arbeidene kan inkludere større installasjoner som tangvev, kroppslignende former og strukturer inspirert av dyr og ritualer, samt mindre objekter og eventuelle performative elementer. Materialene fungerer både konkret og metaforisk – som rester, beskyttelse og forbindelser mellom arter.

Tene kobler sammen håndverkstradisjoner fra Norge og Peru ved å utforske tekstiler som bærere av minne, identitet, og tilhørighet gjennom arbeider med broderi og veving. Med skulpturelle tekstilarbeider og et narrativ inspirert av sorgens syv faser, undersøker hun migrasjon, emosjonell historie, og landskapets rolle i å skape tilhørighet på tvers av landegrenser. Verkene reflekterer hvordan det første møte med et nytt sted ofte ikke er andre mennesker, men med selve landet, gjennom jorden, naturen og terrenget – og hvordan nye, indre landskap gradvis formes.

H. Figenschou fokuserer på langsomme nedbrytningsprosesser og historisk materialitet, med særlig vekt på polarhistorie, is-smelting, og erosjon. Gjennom bruk av leire, historiske fotografier, collage og fotooverføring utforsker hun kontaktsonen mellom materiale og fortelling. Leiren fungerer som både bilde og prosess – et medium som selv er i kontinuerlig endring, parallelt med historiene den bærer.

Prosjektet bidrar til en pågående samtale om økologi, historie og tilhørighet i en tid preget av klimakrise, migrasjon og tap av biologisk mangfold. Utstillingen ønsker å skape rom for refleksjon rundt hvordan vi forholder oss til landskap – ikke som ressurser alene, men som medskapende aktører i våre liv. For kunstnerne representerer prosjektet en viktig mulighet til å videreutvikle sine praksiser i dialog med hverandre og med et offentlig publikum.