Tomas Colbengtson
Vååjnesasse buektedh / Att synliggöra det osynliggjorda

h4 Velkommen til åpning av ny utstilling fredag 8.oktober kl.18.00!

Publikum ønskes velkommen til en unik ny utstilling med en av Sápmis ledende kunstnere, Tomas Colbengtson. Utstillingen «Vååjnesasse buektedh» / «Å synliggjøre det usynlige» viser et utvalg av objekter og skulpturer i glass. Utstillingen er produsert av Sámi Dáiddaguovddáš/Samisk senter for samtidskunst. Bøker fra Sijti Jarnges (sørsamisk senter) bibliotek i Hattfjelldal er blitt del av utstillingen for å utdype tematikken Tomas Colbengtsons er opptatt av i sin kunst. Utstillingen er tidligere vist i ulike versjoner i Hattfjeldal, Tärnaby, Stjørdal, Mosjøen og Bodø.

Tomas Colbengtson sier i forbindelse med utstillingen:

- Jag ønsker å trekke frem mennesker fra fortiden og gi dem liv. I kunsten kan fortid og nåtid forenes og kunstneren kan gi en stemme til de som har tapt språket.

Kristoffer Dolmen vektlegger videre: For Sámi Dáiddaguovddáš/Samisk senter for samtidskunst er det nå, etter en periode med stengt viktig å få arrangere nye utstillinger både i og utenfor Karasjok. Vi synes denne utstillingen tematikk er som gjort for sør-samiske og lulesamiske områder og delvis rett i dagens debatt om rett og bruk av landområder. Interessant er det også å knytte kunstobjektene til litteratur og arkivmateriale som er her er gjort tilgjengelig for publikum.

Om utstillingen
Gjennom kunsten ønsker Colbengtson å uttrykke og løfte fram viktige spørsmål og i tillegg synliggjøre det som er blitt usynliggjort. Formen på glasset forholder seg til en mannlig eller en kvinnelig form, det refererer til den samiske offertradisjonen med sjiele-gierkie (celledeling, hjerte eller hjerne). I nyanser i glasset kan du se bilder fra samisk historie og samtid, og flere gamle fotografier fra det sørsamiske området. I den samiske tradisjonen dekorerer man bruksgjenstander med mønster og bilder som har sine røtter i gammel samisk tro. De fargene som benyttes har en spesiell betydning, f.eks. rødt er blodets – livets farge. Tidligere betraktet samene hvite kvartssteiner som hellige. Kvarts i sin reneste form, bergkrystall, er glass. Det er Colbengtsons forbindelse til klart glass, i tillegg har bilder inne i glasset blitt bevart i mange tusen år.

Om kunstneren
Tomas Colbengtson er sydsame og er oppvokst i en liten bygd ved Björkvattnet, Tärnaby. Colbengtsons fars familie kom fra Varntresk og Bessedør, Oxtindan, Nordland, men etter trakassering såg de sig nødda att flytte til Björkvattnet. Hans mors familie er Winkaslektet, som har bodd på Björkvattnet i hundrevis av år. Colbengtson har vokst opp med kampen for et eget språk, religion og selvbestemmelse. Embryoet for den samiske politiske bevegelsen ble født i Björkvatten området på slutten av 1800-tallet. Elsa Laula Renberg bodde i det området før hun måtte flykte til Hattfjelldal på grunn av sin politiske virksomhet i Sverige.
Colbengtsons har jobbet som kunstner i nesten 30 år. Hans kunst er sterkt basert på minner og opplevelser fra hans oppvekst og dagens situasjon for samer. Den gjenspeiler opplevelsen av både Norge og Sveriges forbud mot samisk språk og religion, statlig rasebiologisk forskning, tvangsforflytting og andre metoder som ofte brukes av statlige myndigheter rundt om i verden for å få kontroll over urfolk. Men også stolthet over en felles kulturarv, Faamoe.
Forskning har vist at tap av morsmål kan forårsake alvorlige helseproblemer, til og med selvmord. Siden identitet er sterkt knyttet til språket fratas man selve grunnlaget for ens identitet ved tap av språk. Urfolk har blitt utsatt for språkforbud flere steder i verden, og beklageligvis er selvmord utbredt blant urfolk. Den visuelle kunsten kan være et språk å bruke når det talende språket er forsvunnet – et rom der vi kan reflektere.

https://colbengtson.com/

Artist statement :

Jeg heter Tomas Colbengtson, jeg er samisk og kommer fra Tärnaby, som grenser til Nordland og er den nordligste delen av det sørsamiske språkområdet.

Utstillingen prøver å synliggjøre det usynliggjorte. Fornorskningen av samene har vært spesielt intensiv i Norges kystområder. Mange samer har mistet identiteten sin fullstendig. Den samme politisk styrte prosessen har funnet sted i Sverige, Finland og Russland. Språket er den viktigste markøren for identitet, og forbudet mot å snakke samisk på skolene frem til 1960-tallet førte til at sørsamisk nesten ikke blir snakket lengre. I arbeidet med å revitalisere det samisk språket ble det introdusert samiske stedsnavn på veiskilt på 2000-tallet, men mange av disse skiltene ble vandalisert ved ganske enkelt å male over den samiske teksten på skiltene. Du kan også se lignende tendenser i andre deler av verden, f.eks. i USA i 2020 der folk helte farge på teksten på «Black Life Matter Plaza» i Washington DC, eller ødela aboriginske skilt i Australia.

Opprinnelig var det samenes land helt fra Atlanterhavskysten til Østersjøen. Grenseoppgangen som ble gjort i 1751 mellom statene i Norden ble kniven som skjærte gjennom alle samers liv uansett om de bodde i Sverige, Norge, Finland eller Russland. En hendelse som skapte et traume som fremdeles ikke er helbredet.
Vi har blitt overlevelseseksperter og diplomater bare for det parere myndighetenes nye påfunn og avgifter. Alle samer har havnet i grenselandet på en eller annen måte. Selv er jeg et eksempel på dette da jeg har et forsvensket norsk etternavn etter min fars samiske slekt i Nordland mens moren min er fra den svenske samiske siden i Tärna.

Grensestengningen i 1919 var ytterligere et hardt slag for det samiske livet og reindriften da vi ikke lenger fikk lov til å krysse riksgrensen og har betydd livslange traumer for alle samene. Nå har Corona-situasjonen avskåret møtene våre omtrent som grense lukkingen i 1919.

Jeg innser nå at grunnen til at jeg jobber som kunstner er at jeg ble født inn i dette traumet. En klarhet som oppstod da jeg satt ved min morfars oversvømte båtstø for 20 år siden. Der så jeg plutselig tydelig i meg selv hvilken total ødeleggelse av samenes liv som den svenske statens politikk har forårsaket. Myndighetenes politikk har vært så ødeleggende at man nesten må spørre seg selv om vi har samme menneskeverd? Alle på samene bærer lignende sår, og kunstens oppgave er å gjøre synlige blinde flekker og hvite øyer i vår felles bevissthet.

Tomas Colbengtson 2021

Oversatt fra svensk til norsk av Kristoffer Dolmen.
Om Samisk Dáiddaguovddáš (SDG) / Samisk senter for samtidskunst.
SDG er lokalisert i Karasjok og jobber med kunstnere og duodji utøvere fra hele Sápmi. Utstillingene vises i Karasjok eller i samarbeid med andre visningssteder i og utenfor Norge.